Den første natten

Okay, så var den første natten heldigvis unnagjort, og jeg klarte å karre meg på jobb til tross for svært få timer søvn.
Lillegull gikk først i seng, og valgte godplassen midt i dobbeltsenga, under dyna. Egentlig som forventet. Men da hele familien skulle i seng ville hun først sove i buret. Det fungerte helt strålende, til hun våknet og gråt. Lille frøet fikk komme opp i senga igjen, men falt ikke helt til ro. Det viste seg at hun ville ligge lengst til høyre i senga (ikke i smørøyet!?) og hun ville ligge helt inne i armhulen. For å oppnå ønsket sovestilling måtte jeg da ligge på ryggen, og jeg har aldri klart å sovne på ryggen. Så da lå jeg der og syntes synd på alle som blir frarøvet søvn, men det var stille da om ikke annet.
Det kunne selvfølgelig ikke vare, så det ble en runde i gangen for å muntre henne opp. Deretter ville hun i buret igjen. Eller ville hun? Nei. Jo. Veeent, nei! Joo... Okay, så da var det å bytte på å ligge på gulvet foran åpningen til buret. Det fungerte, men det var uaktuelt at menneskene skulle tilbake igjen i senga. Okay, men du kan også komme opp i senga! Hun falt ikke til ro, og etter å ha trillet ut av senga og blitt litt mutt, bæsjet hun midt på gulvet og virket overmåtlig stolt!
Etter det var det bare å trekke buret så tett på sengen at jeg kunne ha hånden inne hos henne, så sovnet alle sammen. (klokken var litt over fem, men uansett)

Oppsummert virker det som at vi naturlig nok har en jobb å gjøre for å få rutiner på toalettbesøk, men ellers har jeg troen på en roligere natt i natt. Og i dag har frøkna fått griseøre å gnage på, og hjulpet pappsen på kontoret (hvilket betyr at han ligger en dag etter med jobb)

Dag 2 er ca halvveis, og jeg syns det er kjedelig at hun sover. Men jeg har lest at hun skal få være fir seg selv når hun er i buret. Så jeg og de nyinnkjøpte godbitene får vel bare vente...