Onsdag 2. mars har vært en dag med jevnt snøfall, noe overraskende etter at vårens ankomst for nylig ble annonsert i radioen. Men med lommene fulle av hundegodis, bæsjeposer og halsbånd var tiden omsider kommet for å begi seg ut i snøen etter valp!
Lille Muffin har bodd på Klepp, og vi bestemte oss for å overta henne allerede for over fire uker siden. I løpet av de ukene har jeg lest alt om rasespesifikasjoner (det kan ta sin tid siden hun er blanding av tre raser) og oppdragelse, fra alle mulige vinkler og metoder. I teorien burde jeg være klar som et egg, men sannheten er at jeg aldri har hatt hund, og vel strengt tatt har brukt mye av mitt liv på å være veldig redd for hunder. Men, man kan ikke la slike bagateller komme i veien for nye eventyr.
Selve overtagelsen gikk bra, lille nurk gikk inn i reiseburet av seg selv, og da var det egentlig like greit å bare lukke igjen å komme seg av gårde. Straks vi var ute i bilen fikk hun komme ut igjen av buret, men det ble mye piping på veien hjem. Vi måtte innom søppeltømmingen med litt søppel på veien, og damen i luken skrøt av den søte valpen vår. Jeg var stolt som en hane, men oppførte meg kuli. Man vil jo ikke virke helt crazy doglady crazy...
Vel hjemme ville jeg gjerne at hun skulle tisse på gresset foran huset før vi gikk inn. Sånn at hun skulle lære seg hvor det var greit, først som sist. Dette hadde jeg selvfølgelig lest om i bøker. Men det tidligere nevnte snøfallet gjorde at hun skalv av frost etter noen stusselige sekunder, og mors hjerte kan jo ikke holde til å se på det. Så allerede før vi kom inn i huset hadde jeg brutt mine nøyaktig planlagte regler. Ja ja.
Jeg hadde også lest at man skal introdusere et par rom av gangen. Da ble det gangen og soverommet først. På soverommet er også hennes nye bur, hvor jeg la håndkleet med lukten av Peaches (nurkets mor). Det var derimot vår seng som var mest interessant, hun er en liten ramp.
Muffins nye mennesker var sultne, så da ble det også åpnet opp til kjøkkenet. Her fikk hun Kong med mousse inni (fint skal det være) og klarte nesten å være rolig og grei hele tiden mens vi spiste. Mr Selvutlært Hundetemmer klarte ikke å la vær å plukke henne opp, og der gikk min "aldri sitte på fanget mens vi spiser" også ad undas.
Etter Kong og litt lek i stuen (introduserte et nytt rom der og ja altså) syns jeg hun skulle få tisse. Hun hadde jo enda ikke gjort det, og jeg hadde lest at de skulle skvette overalt hele tiden. "Det er mye jobb" sa veterinæren. Så da gikk vi ut i snøen igjen. Denne gangen var hun tryggere og det var morsommere å være ute, men hun frøys jo med en gang, lenge før hun rakk å tisse. Inn igjen. Æh, lettere i teorien.
For å ha bedre kontroll over hvor hun er og hvor hun eventuelt gjør fra seg, lukket jeg døren til badet, soverommet og kjøkkenet mens vi lekte i stuen og hun ping-ponget innom kontoret (nytt rom introdusert der altså) for å prøve å få oppmerksomheten fra begge menneskene sine. Det var ganske koselig i grunn, alt hun gjør er det søteste jeg har sett i hele mitt liv, og jeg blir ganske så fornøyd av det hele.
Men så begynte hun å pipe, og nå var hun ganske sint. Hun skrapte på meg med forpotene, og jeg rakk ikke bort til mobilen for å Google dette symptomet. Jeg tenkte at hun måtte tisse, skal hun ALDRI tisse? Men hun ville ikke ut, og forstod ingenting av tisseteppet (noe lurt (?) vi har lært av valpen Turid). Hun ville derimot inn på soverommet. For å tisse i sengen? Neida, valpeskvulp var jo trøtt, og strenet rett inn i buret og sovnet som en stein. Inni hodet mitt flashet alle kapitlene om "hvordan lære hunden å trives i buret" fort forbi, og jeg kunne konkludere med at her var et punkt på checklisten som gikk i orden lenge før min planlagte tidslinje. Kong og bur i orden, litt å gå på med tisse-trening da altså.
Nå har mufsen sovet i en times tid, og jeg kjeder meg noe fryktelig. Hva pleier man å gjøre sånn på ettermiddagen egentlig?
